Om mål og sånn...

I januar kommer mange bokbloggere med målene for det neste året; hvor mange bøker de skal lese, hva slags type bøker og så videre. I fjor ble jeg inspirert til å sette meg noen mål for leseåret 2012 jeg også - men hvordan har det gått?!

For det første: Jeg hadde aldri satt "mål" for lesinga mi før; jeg bare leste det jeg kom over, egentlig! Så i starten var det artig å prøve å tenke på hvilke bøker jeg skulle lese... Men etterhvert syntes jeg bare at disse målene kom i veien; så etter sommerferien har jeg ikke sett på dem én eneste gang! Jeg syntes det var mer skremmende å skulle ha mål...

Jeg vil likevel kaste et lite blikk på målene, og se hvor langt jeg har kommet:

1. Lese minst fem av bøkene som står på lista over "bokklassikere jeg ønsker meg"!

Dette målet klarte jeg fint; jeg leste Moby Dick, Den flygende Hollender, David Copperfield, Tom Sawyer og Frendeløs i 2012!

2. Lese flere bøker av Charles Dickens 

David Copperfield er skrevet av Charles Dickens!

3. Lese minst 85 bøker! Og forsikre meg om at verden ikke går under...

Første del av målet gikk ikke så bra; var visst litt optimistisk! Men andre del av målet gikk heldigvis bra! Vi er her fremdeles!

4. Lese flere faktabøker, minst 5 stykker 

Noen faktabøker har jeg da lest i 2012; Barack Obama - håpets politiker, Jeg er Zlatan og Hvem var Elvis Presley?. Tre, altså. Men nå ligger det faktisk et par faktabøker i lesebunken min igjen; en om Steffen Iversen, og en om Heidi Løke!

5. Lese minst 5 bøker som jeg har fått anbefalt her på bloggen!

Dette var visst litt vanskeligere enn jeg trodde! Det er ikke så lett å huske hvilke som ble anbefalt heller; men noen har jeg da lest. Den jeg kommer på i farten må være Lampeåndens barn, som Synne (Lesehesten fra Sørlandet) anbefalte. 

6. Lese minst ei bok til av Jo Nesbø

Jeg leste ei bok av Jo Nesbø, ja, nemlig Doktor Proktors tidsbadekar - som jeg likte sånn passe...

Alt i alt har det jo ikke gått så verst med målene! Men vil jeg lage nye lesemål for 2013? NEI!! Har nok funnet ut at det å ha mål for hva jeg skal lese ikke fungerer så godt for meg; jeg vil lese det jeg har lyst til der og da, og ikke tenke på "mål". 

Setter du lesemål for deg selv?

P.B Kerr - Lampeåndens barn 3: Kobrakongen av Katmandu

Dette er en bokserie jeg har fått anbefalt av en av dem som har fulgt bloggen min ei stund; nemlig Synne! Et av målene for 2012 var å lese flere bøker som jeg har fått anbefalt, og da vi fant denne på salg i bokhandelen var det et lett valg! Igjen begynner jeg å lese "midt i" en serie, da; bok nummer én i serier er jo aldri på salg! Typisk! (Et tips til noen bokhandlere der ute kanskje; legg den første boka i en serie ut for salg istedet; så vil man jo kanskje ønske seg de andre bøkene også...)

"Kobrakongen av Katmandu" handler om tvillingene John og Phillipa Gaunt, som er i tolvårsalderen. De er barn av den neste blå djinn; den mektigste djinn i verden, og er altså djinner selv. Bestevennen heter Dybukk, men vil helst bare kalles Buck. Når Buck finner et maleri som er ettertraktet av Aasthnangkulten, en farlig kult som styrer kobrakonger, blir bestevennen hans Brad og faren drept av slangebitt... Når Buck selv er i fare, er det John og Philippa som må redde ham.

Onkelen til John og Philippa, Nimrod, og den gamle djinnen Rakshasas reiser ut for å finne Aastnangkulten og stoppe den, fordi denne kulten har visdomstennene til Rakshasas og kan bruke dem mot ham. Når noen har tennene til en djinn kan han få djinnene til å gjøre hva han vil. 

En djinn kan oppfylle ønsker; etter en viss alder kan de også bo i en lampe; være en lampeånd - men djinnbarn er ikke velutviklet nok, så de kan ikke bruke kreftene sine i kulde. Krefter de har er at de kan forvandle seg til det de vil, lage noe bare ut i fra lufta, besitte menneskekropper, - og altså oppfylle ønsker. En djinn kan leve i 200 år. 

John og Philippa må reise til Nepal og India for å stoppe den farlige kulten i å vokse fram og for å finne onkelen sin og lampeånden hans. 

Om boka: 

Den er spennende, men den tar seg egentlig ikke opp før helt på slutten. Men det er vanskelig å skulle forklare boka for noen, fordi det er mye som ikke "går opp". 

Det er ei fantasybok om lampeånder og hvordan de lever med mennesker - og spontan selvantennelse! Den handler om noe nytt; det skal den ha! Men det er lett å spå utfallet av boka, den er ganske forutsigbar. 

Du må ikke lese første og andre boka i serien først, men det kan nok være nyttig. Jeg skal kanskje lese flere bøker i serien, men de ligger nok ikke først i bunken.... 

Det gjør derimot bok nummer to i Gone-serien; "Løgneren" - håper de har den på biblioteket!

Boka passer for 10 - 15-åringer. 

Terningkast: 5-

Hector Malot - Frendeløs

En av bøkene som jeg lånte på biblioteket i påska, var denne. Den har stått på "klassiker-lista" mi i over ett år nå (se i høyremargen!), og er ei veldig kjent barnebok. 

Om forfatteren står det blant annet dette på Wikipedia:

"Hector Malot (født 20. mai 1830 i La Bouille nær Rouen, død 17. juli 1907) var en fransk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1859 med Les Amants. I alt skrev Malot over 70 bøker, og hadde størst suksess med Frendeløs (Sans Famille(1878), som handler om den foreldreløse gutten Remi, som 10 år gammel blir solgt til gatemusikanten Vitalis. Sans Famille ble berømt som barnebok, selv om den opprinnelig ikke var ment som det.

Frendeløs er også sendt som hørespill i Barnetimen."

Boka handler om Remi, som bor hos familien Barbein. Så finner Remi ut at han bare er et hittebarn. Et hittebarn er et barn som er adoptert eller bor hos noen andre enn foreldrene. Han selges til Vitalis, en italiener, for 20 franc. Vitalis har tre hunder og en apekatt, og de skal spille konserter for andre mennesker for å tjene til livets opphold. Han reiser med Vitalis i to år, og på den turen lærer Remi og bli sterk, smart og slu, - og å lese, skrive, synge og danse. Når Vitalis dør, finner Remi en venn, og de to bestemmer seg for å fortsette turen langs landeveien, denne gangen bare med den ene hunden, Kapi. De andre hundene og apen er også døde. Det viser seg at vennen hans er et musikalsk geni, og de tjener dobbelt så mange franc som de gjorde med Vitalis. Men så finner Remi ut at hans ekte familie leter etter han. De havner hos en falsk familie som driver med svindleri. Til slutt klarer han å rømme, da han finner ut at han ikke er en Driscoll, som familien heter. Imens alt dette, forelsker Remi seg i ei jente ved navn Lise. 

Boka er litt kjedelig i starten. Det er veldig tett skrift, og det er ikke akkurat noen pangstart, ikke noe lar deg rive med i begynnelsen. Boka blir bedre og bedre etterhvert. Den er naturtro, realistisk. Ikke så veldig spennende, men du hører om livets gang, og hvordan det var i gamle dager. At du kunne bli solgt for tjue franc!

Terningkast: 4+

Jo Nesbø- Doktor Proktors tidsbadekar

Denne boka begynte jeg på i 2009, men da gadd jeg ikke å lese den ferdig... Jeg syntes den var kjedelig, husker jeg. Den var nok litt for vanskelig å lese for meg da. Dette er den andre boka om Doktor Proktor som er skrevet; den første boka, "Doktor Proktors prompepulver",  leste jeg ferdig, og anmeldelsen kan du lese HER. 

Boka foregår i Oslo. Doktor Proktor er en gammel oppfinner; hans store kjærlighet er Juliette Margarin (som uttales med fransk aksent; "'yliett margaræ"). Lise og Bulle får et mystisk brev fra Doktor Proktor; datert i 1888! Men det kan jo ikke gå an, siden de lever i 2011... Så finner de gamlekjæresten til doktoren; Juliette Margarin, og hun sier at Doktor Proktor har funnet opp et... tidsbadekar! Lise og Bulle reiser i tid til Paris; i år 1111 - til slaget ved Waterloo og Jeanne D'Arc's tid. Men det er også en annen person der; som følger etter dem...

Lise er ei ung jente, passe høy, spiller trompet, og hun er smart. Hun er litt redd for å gjøre nye ting, og skumle ting. Bulle er en modig, veldig lat rødhåret gutt som skal få seg en bolleklipp...  Han finner på masse rart, og får med seg Lise på mye av det. 

Boka er morsom; det er masse tullete ting, som Bulle, Lise og Doktor Proktor gjør. Det er ikke så mye spenning i den; men den er artig. Det jeg likte best med boka er humoren i den. Det jeg likte minst er at det avr litt for mange "dødpunkter"; der hvor personene bare sitter og snakker helt vanlig. Jeg ville hatt mer humor; hele tiden! 

Terningkast: 5--

ps: merk deg kapittel tre!

Mark Twain - Tom Sawyer

Dette er bare et lite knippe av alle bokforsidene som dukker opp hvis du slår opp "Tom Sawyer" på Google Bilder! Det sier litt om alle versjonene som er kommet ut opp gjennom årene, siden The Adventures of Tom Sawyer for første gang kom ut i 1876... Det er jammen laget en del filmer også, tror jeg; her er i alle fall et bilde fra én av dem: 

Sånn er det med klassikerne, som jeg har sagt før: De blir gitt ut på nytt og på nytt, laget film av, laget tegneserier og TV-serier av, spilt på teater og sunget om i sanger og så videre... Det er jo det som gjør dem til klassikere! Og derfor er det jo ekstra artig å lese dem, synes jeg!

Tom Sawyer er en rampete gutt, som elsker revestreker, og er smart og modig. Han bor ved Mississippi-elven i USA på 1860-tallet... Hans beste venn er Huckleberry Finn (som fikk sin egen bok sju år senere). De to guttene er på kirkegården og skal fjerne vortene fra en katt, og der blir de vitne til et forferdelig mord. Så begynner Tom,  Huck og en annen venn av dem, Joe, og leke sjørøvere. De rømmer hjemmefra, og setter hele bygda i fortvilelse. Ut av mordet blir det en rettssak, og de eneste to som vet hvem som faktisk drepte mannen, var Huckleberry Finn og Tom Sawyer. 

Huck Finn er alle mødres skrekk! Han vasker seg aldri, og sover i en tønne. Han er veldig modig, og gir seg aldri i en kamp. Vennen Joe er litt sjenert, men villig til å være med Tom Sawyer på hva som helst. Han oppfører seg snilt og gjør som de voksne sier, helt til han møter Tom Sawyer... Alle de tre guttene er overtroiske, og tror på trolldom. For eksempel  at man kan legge en klinkekule under jorda i to uker, og hviske navnet til noen når man legger den nedi; - og når man tar den opp og sier en formel, skal alle klinkekulene man har mistet komme tilbake... 

Det er ikke noen krimbok, selv om det er et mord i den. Skurken blir kjent for leseren med det samme. Spenninga består i alt det som skjer i boka; det skjer så masse rart! Det er rampestrekene til Tom og Huck som gjør boka spennende. 

Jeg synes at boka var artig; det var mye humor i den. Men samtidig var den alvorlig, og trist - man kunne le og gråte på samme tid når man leste boka. 

Terningkast: 6

Til slutt kommer et bilde av forfatteren Mark Twain:

Charles Dickens - David Copperfield

Nå har jeg lest enda en av de klassiske barnebøkene; denne er skrevet av Charles Dickens - som har 200 års jubileum i år! Det er i år 200 år siden denne engelske forfatteren ble født, og det er mange som vil feire det. Han er nemlig en av de mest kjente forfatterne i verden ennå i dag!

Her er en tegning av forfatteren, slik han så ut den gangen han skrev bøker om fattigdommen og de vanskelige levekårene til mange barn i England på den tida... Jeg har tidligere skrevet om Oliver Twist, som faktisk er en av de mest populære innleggene her på bloggen, måned etter måned! Har både lest boka, og sett filmen. Planlegger også å se filmen om David Copperfield nå som jeg er ferdig med boka... Her er et bilde fra filmen også: 

Jeg hadde som ett av målene mine for 2012 å lese ei bok av Charles Dickens, og nå er dette målet nådd! Men finner jeg flere bøker av han, vil jeg lese dem også. Kanskje du kan anbefale noen?

David Copperfield hadde det veldig bra da han var barn; med moren og husholdersken. Men det er før moren gifter seg på nytt... Stefaren hater David, og får han anbrakt på kostskole. Kostskole er en skole der man blir slått med spanskrør dersom man tar feil på spørsmål, og der man blir rett og slett blir hånet. 

Men når moren dør, må David slutte på skolen, og begynne å jobbe for seg selv. Da er han bare i 14-15- års alderen! Han begynner å jobbe hos Micawber, som dukker opp flere ganger i fortellingen. Det ender med at han rømmer, siden han ikke har det noe bra. Han rømmer til tanten sin; Betsey Trotwood. Endelig smiler livet hans, mens han er hos tanten. Han skal begynne å jobbe på nytt, denne gangen for bedre lønn hos Wickfield & Heap. Men Uriah Heap lurer partneren sin, og David mister jobben...

Da finner han sin store forelskelse; Dora. De forlover seg når de er 18 år gamle. Mens de er forlovet, går det "raka vegen nedover" for David. Da faren til Dora sier til David at han skal trekke tilbake forlovelsen, når det bunnen. Kort etterpå dør faren, og David og Dora gifter seg. Men Dora blir dødssyk, og dør... I tre år seiler David rundt på havet, men da han kommer i land, treffer han barndomsvenninnen, Agnes...

Boka er fantastisk; den er rett og slett nesten "sann". Den er veldig trist, da - jeg har fått høre at filmen også er veldig trist. Jeg liker at historien er trist - det er helt ok. Forfatteren skriver levende; det er ikke så rart, ettersom han skriver litt om sin egen barndom... Det står å lese i etterordet i boka. Språket er ikke så gammeldags som i "Moby Dick", så denne boka er litt mer lettlest!

Jeg anbefaler boka til alle fra 10 år og oppover!

Denne boka er en klassiker fordi boka er kjent, forfatteren er kjent, og den er skrevet i mange nye forskjellige versjoner. Den gis ut fremdeles i dag, og blir "fornyet" gang på gang.

Terningkast: 6

Frederick Marryat - Den flyvende Hollender

Boka om den flyvende hollenderen lånte jeg på biblioteket i vinterferien. Har lest et par bøker underveis mens jeg har lest denne også... Vet du hva en hollender er, forresten?? Det er en som kommer fra Nederland. Det er også et skip som heter hollender.

Dette var egentlig et sagn som ble fortalt blant sjøfolk, og det er flere som har skrevet ned denne historien. Jeg har lest den som kanskje er mest kjent, nemlig Frederick Marryat sin versjon.

Boka er en klassiker, og Frederick Marryat skrev sin versjon av sagnet om denne mystiske hollenderen i 1837. Det er faktisk 175 år siden!! Det er denne boka jeg har ønsket meg lengst av de klassiske barnebøkene; det er fordi jeg har hørt så masse om den, og den hørtes så bra ut.

Boka handler om Filip. Han er 19 år gammel da han får vite at faren hans, som han trodde hadde omkommet til sjøs, egentlig ble forbannet av Gud for sitt overmot. Det er moren hans som sier det på dødsleiet sitt. Filip gir et løfte om at han skal befri sin far, hvis ikke skal hans straff bli verre enn farens! Farens straff var å måtte seile til den ytterste dag... Filip gifter seg med den vakre Amine, og sammen skal de befri faren. Filip tar hyre på forskjellige båter, for å kjøre rundt Kapp Det Gode Håp. Han finner ut at fienden hans er losen Schriften. 

Det er et spennende eventyr, fylt med dramatikk og alvorlighet. Selve historien er dramatisk, spesielt møtene mellom Filip og Schriften. Alle de øyeblikkene der du hører hvor hardt han måtte ha det, er alvorlig å lese om. Jeg liker fortellinga, og måten den er skrevet på. Det er et gammeldags språk, så ordene er litt annerledes. F.eks. "trolling" istedet for "trylling"... Det kan minne om språket som ble brukt i "Moby Dick", som jo også handlet om sjølivet. 

Anbefaler boka til deg som liker klassikere, og for for deg som er over 11 år, og liker å lese!

Terningkast: 6

Det er forresten en film som mange kjenner til, der en del av historien er hentet fra denne boka. Kan du tenke deg hvilken?

Vel... Det er Pirates of the Caribbean! Will Turner er jo Filip i filmen, og Jack Sparrow er kapteinen på skipet som Filip/Will tar hyre på, tror jeg. Her er et bilde fra filmen:

Har du lest eller skal du lese "Den flyvende hollender"?

Herman Melville - Moby Dick

Da har jeg lest barnebokklassikeren "Moby Dick", som har stått på klassikerlista mi i over ett år nå. Det var den andre boka jeg ble ferdig med på lesedagen vår; var ferdig litt før kl. to.... Boka lånte jeg på biblioteket i Trondheim; der har de et utrolig bra utvalg av bøker!

Da vi skulle finne bilde til boka, fant vi ikke akkurat det bokcoveret som er på boka jeg lånte på biblioteket. Derimot fant vi utrolig mange andre bokcover og bilder av denne berømte hvalen! Det er veldig mange forskjellige utgaver og bilder som er laget opp igjennom åra... Men så kom jo boka ut første gang i 1851 også da!

Moby Dick er blitt omgjort i mange forskjellige former og fortellinger opp igjennom åra. Donald Duck har sin helt egen variant av den; anda Moby Duck... Moby er en fjern slektning av Donald, og han er hvalfanger på sin egen skute...

Også i tegneserien Timmy Turner på Disney Channel, dukker Moby Dick opp; i en av episodene lurer Timmy Turner  Tom Sawyer ut av Mark Twain sin fortelling, men Tom Sawyer lurer Timmy Turner tilbake, og fortellingen Moby Dick blir omgjort til Moby Duck... Hvalen blir forvandlet til en stor badeand! Flere klassikere som er med her altså.

Timmy Turner

Det er vel slik med klassikere; de blir brukt i nye sammenhenger og nye fortellinger, og blir derfor "fornyet" gang på gang... Kanskje det er det som gjør dem til klassikere?

Moby Dick handler om en mann som heter Ismael; det er han som forteller historien. For mange år siden, da han ikke hadde penger, søkte han hyre på en hvalfangerbåt. Det viser seg at kapteinen; kaptein Ahab, er på jakt etter én bestemt hval... nemlig Moby Dick! Han tok nemlig beinet til kaptein Ahab, og kapteinen er full av hevnlyst. Båten krysser hindringer på veien mot det stedet der Moby Dick er. Det blir et skjebnesvangert møte mellom Moby Dick og mannen men hevnlyst... Resten får du lese selv!


Boka har et gammeldags språk, f.eks skrives "greidde" med to d'er og den har mange gammeldagse ord.  Den er kul, fordi Moby Dick er en klassiker, og forfatteregenskapene kan man bare rose! Forfatteren får hele historien til å høres helt realistisk ut, og det er jo noe alle forfattere vil. 


Terningkast: 6

Lesedag: Rapport

Da sier vi oss ferdige med lesedagen for i dag! Både jeg og mamma har sittet pal og lest i hele dag, og vi har holdt oss unna både tv, data, i-pad og mobil (bortsett fra for å skrive om bøkene og dette, da). Vi har hatt noen lesefrie matpauser underveis, og to høytlesningøkter med "Harry Potter og halvblodsprinsen" har vært god avveksling fra stillelesinga... Særlig for meg, da!

Bøkene jeg har rukket å lese, er: "Mare Apokalypsen" av Ruben Eliassen, "Moby Dick" av Herman Melville og "Flaut" av Taran L. Bjørnstad. Jeg har også begynt på Frederick Marryat sin klassiker "Den flyvende hollender". Mer rakk jeg rett og slett ikke! Ser jo at jeg var litt vel optimistisk da jeg dro frem femten bøker i morges... Hadde håpet å lese ca. fire-fem, men det er jo ikke så verst å beynne på sin fjerde bok på én dag heller, da...!! Bokanmeldelser på de bøkene jeg har lest kommer de neste dagene, så bare følg med!

Mamma leste ferdig ei bok av Linn Ullmann; "Det dyrebare" (som hun forøvrig anbefaler varmt til voksne lesere), ei samling av utdrag fra ungdomsbøker som ble gitt ut av aksjon TXT i 2011; "Hjerterått", og hun fikk startet på ei bok av Aksel Selmer som heter "Bedringens vei" (og som hun synes lover godt...)!

Av målene jeg satte meg for 2012, har jeg nådd hvertfall ett i dag: Nemlig å lese flere barnebokklassikere. Tror nok det blir flere lesedager, vi snakker om å gjøre det et par ganger i året... Det er både koselig og litt slitsomt for tålmodigheten; kjente jeg var litt rastløs ei stund, ja... Men da tok jeg meg en liten lesepause, og så gikk det over.

Anbefales til dere som liker å lese!

Nå skal vi feire at lesedagen er over, med en GOD FILM!!! (hehe...) Filmen vi skal se heter "Zookeeper"; håper den er morsom!

Lesemål for 2012!

Etter å ha lest på forskjellige blogger, og sett at mange setter seg litteraturmål for det neste året, fikk jeg lyst til å gjøre det samme. Det er jo artig å se om man klarer det!

Jeg startet jo opp bloggen min i februar i fjor, men de første bøkene jeg la ut, hadde jeg lest årene før (2009 og 2010). Den første boka jeg leste i 2011, var "Arthur og minimoyene" av Luc Besson, og alle innleggene fra den boka og ut, er bøker jeg har lest i 2010. Mamma tok en opptelling for meg, og kom til 52 bøker som vi har skrevet om her på bloggen; gjennomsnittlig ei bok i uka altså! Synes ikke det er så verst?!! I tillegg har jeg jo lest en del bøker blant annet på skolen, som vi ikke har skrevet om.

Har også lest veldig mange tegneserier, da, både Donald, Pondus, Alvefolket, Boing og flere, og det tok jo en del av tida mi. Jeg elsker jo tegneserier også! Skal likevel prøve å slå antallet bøker lest fra 2011, i 2012! Fint å se om jeg klarer?!


Mine mål når det gjelder lesing i 2012 er:

1. Lese minst fem av bøkene som står på lista over "bokklassikere jeg ønsker meg"! 
En av dem har jeg i bokhylla, de andre må jeg nok låne på biblioteket...

2. Lese flere bøker av Charles Dickens
Leste på en blogg at 2012 er 200-års jubileet for Charles Dickens, så da kan dette være et fint mål! Likte godt Oliver Twist, så det blir spenndne å se om han har flere bøker som fenger.

3. Lese minst 85 bøker! 
Og forsikre meg om at verden ikke går under...

4. Lese flere faktabøker, minst 5 stykker
Før sa jeg at jeg hatet faktabøker, men jeg har oppdaget at de ikke trenger å være så verst likevel...

5. Lese minst 5 bøker som jeg har fått anbefalt her på bloggen!

6. Lese minst ei bok til av Jo Nesbø


Har du noen lesemål?




PS! Nå er det ikke lenge igjen til trekning av bok-gi-borten min! Vær med du også da vel!!