Viser innlegg med etiketten Michael Grant. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Michael Grant. Vis alle innlegg

torsdag 3. oktober 2013

Bloggepause - men ikke lesepause!

I sommer og høst har jeg hatt en laaaang bloggepause; vi har vært en del på farten, og så har tiden liksom ikke strukket helt til. Det er så mye annet som skal passe inn i hverdagen, sånn som fotball, lekser, kompiser og så videre. Men jeg har ikke sluttet å lese, altså! Tenkte jeg skulle sette opp en liten liste over bøker jeg har lest siden siste innlegg:

1. John Marsden-serien, "I morgen da krigen kom". Jeg har lest bok nummer 4, 5, 6 og 7 - alle lånt på biblioteket.


Marsden-serien ("I morgen da krigen kom") er veldig jordnær; personene i boka tar virkelige valg - ikke sånn som i Hollywood-filmene, men slike valg jeg selv ville tatt. Jeg gir hele serien terningkast 6-  - selv om bok 7 skuffet litt... Bøkene er virkelig verdt å lese: Løp og lån!


2. Christopher Paolini-serien, "Eragon". Jeg har lest ferdig bok nummer 3 og 4 - tilsammen over to tusen sider!



Paolini-serien ("Eragon") er virkelig noe for seg selv! Det er lange bøker om et eventyrland; men selv om det er eventyr, bør voksne også lese det! Bøkene inneholder så mange personligheter, så mange fantastiske sider at du bare mååå lese videre... Jeg lå oppe til 2-tiden om natta for å lese ferdig "Arven"... ;-) Serien får terningkast 6! Anbefaler serien til eventyrlystne og leseglade!


3. Michael Grant-serien, "Gone". Jeg har lest den siste boka, på engelsk vel å merke. Den engelske tittelen er "Light".



Grant-serien ("Gone") er virkelig fantastisk! Når jeg og mamma leste, ble vi fortapt i bøkene begge to! Det er en samlet historie, med alle menneskene som vikles inn i hverandres historier, og du får høre om dem i forskjellige sammenhenger. Hovedpersonen Sam er som "Frodo" i "Ringenes Herre"; han har det tyngste ansvaret, han forsvinner litt; men han gjør ihverfall jobben han må gjøre... Terningkast: 6+


4. Jeg har lest den siste boka i "En pingles dagbok"-serien til Jeff Kinney; "The third wheel". Den også på engelsk altså.



5. Pittacus Lore: "I am number four" - på engelsk. NB! Boka er sååå mye bedre enn filmen!



6. James Patterson: "Middle school - How I survived bullies, broccoli and Snake Hill". På engelsk den også ;-)



Siden mai har jeg altså lest over 10 bøker, av dem 4 på engelsk. Tror nok det skulle vært flere på lista, men klarer ikke å huske alle - det er gått så lang tid siden siste innlegg... Men nå satser jeg på å begynne å blogge igjen! Så heretter tenker jeg å anmelde bøkene jeg leser, og gi dem terningkast.

Seriene er serier jeg har holdt på med en god stund nå, og å bli ferdig med dem har både gode og dårlige sider. Gode: Endelig fikk jeg vite slutten! Dårlige: Nå må jeg lete etter andre bøker og serier som kan måle seg med dette.

Har du noen tips, kom gjerne med dem!


onsdag 16. januar 2013

Michael Grant - Gone: Frykten

Da er foreløpig siste bok i Gone-serien "fortært"; nemlig "Frykten". Jeg hadde veeldig lyst til å kjøpe meg den før jul, men så kostet den så mye... Men da jeg fikk et spill jeg hadde fra før og et par andre smågaver jeg skulle bytte, fikk jeg byttet til meg denne i romjula istedet. Nice! Boka er den femte, og foreløpig siste, som er kommet ut i serien. Mamma sjekket ut serien på nettet, og fant ut dette om neste og siste bok i serien (fra Wikipedia): 

"Light will be the conclusion to the series. Not much is known about it yet. The book should be out on April 2, 2013. Michael Grant confirmed in an interview that the secrets of the FAYZ Wall will be revealed in the book."

Da blir det som jeg trodde: Boka skal hete noe med "LYS"... Gleder meg til den kommer ut på norsk! Jeg har allerede reservert den på biblioteket! 



Gone: Frykten handler i hovedsak om Sam, Drake og Kane. I forrige bok flyttet Sam og noen av ungdommene til et vannhull de hadde funnet, mens resten ble igjen i Pardido Beach under Kanes' styre.

En svart flekk på muren begynner å spre seg og blir større og større, og blokkerer utsikten til "solen". Diana er gravid, men fødselen ser ut til å skje raskere enn forventet. Penny blir spik spenna gæren, og har lyst til å ta Kanes' styre. Penny er en psykopat, som har en treer på krefter: Hun får deg til å se dine verste mareritt om og om igjen. Hun kan ligne veldig på Drake; begge er psykopater, og begge er tvers gjennom gale. Men Drake er ond i tillegg, mens Penny vil nå sine egne mål. 

Gaiafagens (ondskapen)  krefter blir sterkere og sterkere. Den eneste som kan hindre Gaiafagen i å nå sine mål, er borte - nemlig lille Pete. Derfor vokser kreftene hans fortere og fortere. På utsiden prøver de å atombombe Pardido Beach, for å drepe ondskapen. Men da vil de drepe barna også... Onde krefter jobber i det skjulte...

Slutten ender som alle andre bøkene; den er lykkelig ulykkelig... Den er trist og fin samtidig. Den ender med en stor overraskelse, som kan tolkes på to måter... 

Boka er som de andre bøkene: fantastisk! Den er spennende og skrevet levende, du får bare ikke nok! Jeg måtte tvinge meg selv til å legge fra meg boka og legge meg til å sove... Du kan kjenne deg igjen i de personlige egenskapene til personene. Det kule med dem er at de utvikles gjennom serien! Det du trodde skulle skje da du leste bok en, skjer ikke! I stedet er det tre andre ting som kan skje...

Når alt ser ut til å ligge i kortene, skjer det alltid en uventet vending, og du må bare kaste kortene og gyve løs på boka!

Terningkast: 6







søndag 16. desember 2012

Michael Grant - Gone: Pesten

Ja, da har jeg vært på biblioteket igjen! Lånte med meg to bøker denne gangen også; bok nummer fire i Gone-serien og bok nummer tre i John Marsden-serien. Dette er så gode serier, at jeg bare MÅ lese neste bok! Heldigvis fins det bibliotek å låne dem på, for bøkene blir ganske dyre hvis du skal kjøpe alle i butikken...

Les om de andre bøkene i serien HER hvis du vil!





"Pesten" fortsetter der bok nummer tre slapp: Det sies at Drake skal ha våknet til live igjen. Er Brittney virkelig Guds høyre hånd? Hva er det som skjer med Sam? Et ny sykdom har spredt seg i Pardido Beach, som er immun mot Lana, healeren. Hva er disse insektene som Sam ikke kan drepe? 

Sam er blitt gal, og Byrådet har overlatt ansvaret til Edilio - Sams tidligere høyre hånd. Kane har dratt til en øde øy, og lever livet "i sus og dus" - det vil si at han har strøm og mat nok for en måned... 

Det nye insektet vokser ut av kroppene til menneskene, og lever av å spise menneskekjøtt... Hvordan de løser problemet med insektene, kan jeg ikke røpe. Alle historiene henger sammen med hverandre, og jeg vil ikke si for mye, i tilfelle du ikke har lest boka! 

Boka er veldig spennende, du kan bare ikke få nok av den! Jeg leste den ut i løpet av to dager. Forfatteren skriver så levende, du kan virkelig leve deg inn i den. Det er en bra parallellhistorie, fordi det du hører om den ene personen, har stor innflytelse på andre personer i historien, både på det som har skjedd før og det som skjer etterpå... Derfor blir boka så spennende og avhengighetsdannende! Du får mange "hint" om det som skal skje videre, og for hver parallellhistorie kommer det nye tvister og spørsmål, og historien tar en uventet vending hele tiden, -  som gjør at en må lese videre!

Boka ender som de andre bøkene i serien; lykkelig, men trist! Det er en fin avslutning, men likevel er den så trist. Det er spesielt én ting i boka som du aldri kan gjette deg til, som har en enorm betydning - men det skal jeg ikke fortelle her...

Terningkast: 6

tirsdag 4. desember 2012

Michael Grant - Gone: Løgner

Dette er bok nummer tre i Gone-serien. Bok nummer to heter "Mørke krefter", og bok nummer en heter "Forsvunnet". Jeg har anmeldt begge bøkene, bare trykk på titlene! Den tredje boka lånte jeg på biblioteket for ikke så lenge siden. "Løgner" begynner der "Forsvunnet" slapp, så det kan være lurt å lese bok nummer en og to før du gir deg i kast med denne! (Eller smuglese anmeldelsene mine istedet!)




Boka er én fortelling, sett fra mange forskjellige personers side. I ett kapittel eller avsnitt er det Sam som forteller, i det neste kan det være Quinn og i det neste Dekka. Det er parallelle handlinger, altså. Ungdommene er fremdeles igjen i Rebus, den digre kuppelen over småbyen Pardido Beach. En gang var denne byen en raskt voksende strandby, som kunne blitt like kjent som Miami Beach... Men dessverre for byen, fikk den navnet sitt etter kjernereaktoren der de fleste i byen jobber, og derfor ble den ikke så populær...

Sam er blitt mer og mer rar, ensom og frustrert, og Astrid har blitt mer og mer stormannsgal. Astrid prøver å bestemme over alle andre sitt liv. Orsay og Nerezza skaper et uhyggelig rykte om at hvis man tar "det store spranget", kan man slippe ut fra Rebus. "Det store spranget" betyr at man på 15-årsdagen sin møter et monster som er formet som den personen en savner mest, og som sier at det skal ta deg med hjem til familien din... Byrådet tror at det store spranget er det samme som døden; men det mener ikke Orsay og Nerezza. 

Imens dannes laget til Human Crew, som kjemper for å bli kvitt alle "misfostrene"; det vil si personene med overnaturlige krefter... Og så begynner innbyggerne i Pardido Beach å bli lei av Astrid; men er de villige til å tro at den tilsynelatende døden er det som setter dem fri?


Boka er spennende og overraskende. Spenningen starter fra første side, og varer helt til siste side. Men du tar spenningen med deg videre. Viktige personer dør, men man vinner kampene, som i de andre bøkene. Boka har alltid en uventet vending; du vet aldri hva om skjer! Den er også morsom i tillegg! Den er ikke bare alvorlig og tankevekkende og alt det der; den har også en god blanding med komikk og morsomheter. Forfatteren skriver på en levende og ekte måte; det er en klassisk fortelling om det gode mot det onde, skurker og helter, men likevel nyskapende. Det er en herlig miks! 

Terningkast: 6

fredag 21. september 2012

Michael Grant - Gone: Mørke krefter

Først vil jeg si at Paolini-boka ble litt drøy, da jeg kom til rundt side trehundre og noe... Jeg trengte en pause, og valgte derfor å lese ferdig en annen bok i stedet - nemlig andre bok i Gone-serien. Gone-boka er ikke så kort den heller; denne var på 601 sider, så det tok sin tid å lese. Men jeg har ikke gitt meg med Paolini-boka altså; holder på med den nå...



Dette er bok nummer to om ungdommene fra Perdido Beach, reaktorbyen. I den første boka ("Gone: Forsvunnet") får vi høre  om hvordan det hele startet; ungdommer over femten år forsvinner fra byen, og Sam, Edilio og Astrid prøver å finne ut av hva som foregår. Alle under femten år er fanget under kuppelen i REBUS.

"Mørke krefter" handler om de tre hovedpersonene Sam, Edilio og Astrid, andre personer du får høre litt om er bl.a Quinn, Brittney, Brianna, Dekka, Lana, Caine, Drake, Diana, Albert og lille Petey, Bug og Computer-Jack. Maten begynner og ta slutt i REBUS (reaktorbyen), og alle snakker om å ta det store spranget. Sam er stresset, og lille Petey ser det komme. Albert begynner å ville tjene penger på ting som det snart blir tomt for i den lille byen. Mens Lana føler seg tiltrukket av det og Zil begynner å gjøre motstand mot Sam, holder Cane, Drake og Diana på med å finne det. Situasjonen i REBUS er kritisk; det er tomt for kjøtt, hermetikk, godteri.... Det eneste som er igjen er det som ingen ville spist... før. Drake begynenr å tro at han kan bli den neste lederen, og ta over etter Cane, og det kommer flere nye mutanter inn i byen. Mutantmarker ute på åkrene gjør det umulig å få tak på kål og andre grønnsaker. Det hele brygger opp til det store slaget mellom Drake, Cane og Sam...

Boka har ingen dødpunkter; det er veldig mye som skjer, og det er spenning fra side til side. Man lærer mye med å lese boka; om hvordan du bør opptre i forhold til mat, at man bør verdsette mat høyere - man tenker gjennom at det kanskje ikke er en selvfølge å ha mat på bordet alltid... Det som imponerer meg med ungdommene, er hvor smarte de er, særlig Sam. Han tar gode valg når det gjelder mat, livet, ALT - kan ikke si én bestemt ting. 

Jeg anbefaler denne boka til absolutt alle, fra ti år og oppover. Boka er bare en sånn bok som passer til flere; les den! Du vil ikke angre!

Terningkast: 6


lørdag 28. juli 2012

Michael Grant - Gone: Forsvunnet

Denne boka fikk jeg av bestemor i "bygave"; hun har heldigvis funnet ut at en bok er et sikkerstikk når det gjelder å finne en gave til meg! -"Den her er tjukk, det kommer til å ta en evighet å lese den", var den første reaksjonene min da jeg fikk boka... Den er på hele 575 sider, så den ER virkelig tjukk, altså! Derfor ble den liggende i bunken en stund; og mamma pakket den ned i kofferten før ferien... Fant den fram i København da familien ferierte der, og var helt oppslukt i tre dager - denne ville jeg ikke legge fra meg!

"Gone: Forsvunnet" er den første boka i denne serien, skrevet av Michael Grant. De neste heter "Mørke krefter", "Løgner" og "Pesten". 



"Gone" handler om Sam Temple, bestevennen Quinn og venninnen Astrid. De er fjorten år gamle. En helt vanlig dag sitter alle i klasserommet, og "poff" - så forsvinner alle over femten år! Ingen voksne er igjen i den lille byen! En diger mur omringer stedet, og det er umulig å komme seg ut. Ingen vet hva som skjer; dyr muterer, bøller tar styringen, mennesker utvikler nye og farlige evner. Noen kan løpe superraskt, andre kan forsvinne. Så kommer den alle tror er redningen; Cane fra Koates Academy - en skole for spesielle elever. Da det viser seg at det han egendntlig vil er å overta alt, og at vennene hans egentlig er folk som dreper for moro skyld, og som kan måle "kraften" i andre folk. Cane er den eneste som har blitt målt til en "firer" på skalaen.

"Kraften" er den spesielle evnen som enkelte har utviklet. Er du en "treer" så har du en sterk evne, er du en "toer" har du evnen, men svakt; evnen kommer bare fram i spesielle situsjoner. En "ener" har ikke kraften i det hele tatt. Kraften er på en måte som dekningen på en mobiltelefon; har du ikke dekning kan du ikke bruke den, men har du full dekning kan du gjøre som du vil med den. 

Det brygger opp til en kamp mellom Sam og Cane, men da også personlige ting kommer på banen, blir det langt mer spennende!

Boka er veldig spennende og avhengighetsdannende! Du tror du skal bruke lang tid på å lese boka siden den er så tjukk; men den gang ei! Siden den er så spennende, leste jeg den ut veldig raskt! Forfatteren skriver på en "ny" måte og uventet måte. For hver side du leser, kommer noe nytt og spennende inn! 

Boka passer for deg over ti år; hovedpersonene er jo rundt fjorten år gamle. 

LES DEN! Du kommer ikke til å angre!!

Terningkast: 6

Jeg har lest flere bøker mens jeg var på ferie, og ny bokanmeldelse kommer i morgen!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...