Kirkegårdsboken av Neil Gaiman fikk jeg i julegave så vidt jeg husker. Må innrømme at hvem jeg fikk den av er gått i glemmeboka... ;-)
Boka handler om en gutt som heter Nobody Owens; han blir kalt Bod blant venner. Da Bod var baby, ble familien drept av Jack. Men Bod rømmer kravlende til en kirkegård... Der blir han godtatt av de døde, og skal fostres opp hos dem. Men det er ikke der farene lurer... Det er i landet til de levende de virkelige farene lurer. For Jack vil fortsette å følge etter Bod.
Bod er en smart og modig gutt, uredd for hva livet kommer til å bringe han. Bod hadde en venn som flyttet til Glascow; vennen kom tilbake da de var femten år gamle, men det hele endte med at hun trodde han var en gærning og en frik. En av de døde slettet hukommelsen hennes, og hun flyttet tilbake til Glascow igjen...
Boka er spennende og full av mystikk og mysterier. Det gikk litt tregt å lese den i starten; de første par sidene var veldig spennende, men så handlet den mest om Bod sitt liv med de døde. På slutten av boka ble det spennende igjen; da skjedde det som hele boka brygget opp til... Slutten var verdt det, heldigvis! Da måtte jeg lese 84 sider i strekk....
Forfatteren ble inspirert av Rudyard Kiplings "Jungelboken" da han skrev denne boka, står det bak på vaskeseddelen til boka.
Terningkast: 5
Ellers har jeg vært på Wangsmo Antikvariat i dag, på leting etter noen barnebokklassikere. De hadde ikke det, men kom hjem med to andre bøker i stedet... Dessuten har de masse tegneserier; fra 1960-tallet og oppover... Jeg pleier å kjøpe meg Donald-blader fra 1990-tallet og oppover; to av dem ble med hjem i dag også. Det var dagens reklame!