Michael Grant - Gone: Mørke krefter

Først vil jeg si at Paolini-boka ble litt drøy, da jeg kom til rundt side trehundre og noe... Jeg trengte en pause, og valgte derfor å lese ferdig en annen bok i stedet - nemlig andre bok i Gone-serien. Gone-boka er ikke så kort den heller; denne var på 601 sider, så det tok sin tid å lese. Men jeg har ikke gitt meg med Paolini-boka altså; holder på med den nå...

Dette er bok nummer to om ungdommene fra Perdido Beach, reaktorbyen. I den første boka ("Gone: Forsvunnet") får vi høre  om hvordan det hele startet; ungdommer over femten år forsvinner fra byen, og Sam, Edilio og Astrid prøver å finne ut av hva som foregår. Alle under femten år er fanget under kuppelen i REBUS.

"Mørke krefter" handler om de tre hovedpersonene Sam, Edilio og Astrid, andre personer du får høre litt om er bl.a Quinn, Brittney, Brianna, Dekka, Lana, Caine, Drake, Diana, Albert og lille Petey, Bug og Computer-Jack. Maten begynner og ta slutt i REBUS (reaktorbyen), og alle snakker om å ta det store spranget. Sam er stresset, og lille Petey ser det komme. Albert begynner å ville tjene penger på ting som det snart blir tomt for i den lille byen. Mens Lana føler seg tiltrukket av det og Zil begynner å gjøre motstand mot Sam, holder Cane, Drake og Diana på med å finne det. Situasjonen i REBUS er kritisk; det er tomt for kjøtt, hermetikk, godteri.... Det eneste som er igjen er det som ingen ville spist... før. Drake begynenr å tro at han kan bli den neste lederen, og ta over etter Cane, og det kommer flere nye mutanter inn i byen. Mutantmarker ute på åkrene gjør det umulig å få tak på kål og andre grønnsaker. Det hele brygger opp til det store slaget mellom Drake, Cane og Sam...

Boka har ingen dødpunkter; det er veldig mye som skjer, og det er spenning fra side til side. Man lærer mye med å lese boka; om hvordan du bør opptre i forhold til mat, at man bør verdsette mat høyere - man tenker gjennom at det kanskje ikke er en selvfølge å ha mat på bordet alltid... Det som imponerer meg med ungdommene, er hvor smarte de er, særlig Sam. Han tar gode valg når det gjelder mat, livet, ALT - kan ikke si én bestemt ting. 

Jeg anbefaler denne boka til absolutt alle, fra ti år og oppover. Boka er bare en sånn bok som passer til flere; les den! Du vil ikke angre!

Terningkast: 6