Her er bok nummer fire i serien om de trettini sporene som skal føre til verdensherredømme. Den lånte jeg på biblioteket samtidig med bok nummer tre. Leste den ferdig på senga i går. I dag er jeg hjemme med vond hals og mage; mamma fórer meg med hostesaft og varm te, og jeg orket akkurat å fortelle om denne boka. Det sludder og regner rett ned ute, men jeg skal ligge under pleddet å prøve og bli frisk...
I "Hinsides Graven" har Amy og Dan Cahill funnet spor nummer tre, og nå er de på vei til Kairo for å finne spor nummer fire. Det er et spor som Catherine Cahill har gravd ned. Samtidig får de en melding fra Grace, deres døde oldemor som startet denne jakten, hun gir dem en ledetråd til spor nummer fire, gjemt i et brev... Samtidig møter de onkelen sin igjen; Alistair Oh. Men Irina Spatsky, en annen slektning, er på jakt etter dem... Samtidig har Nelly, au pairen deres (en aupair er en barnevakt), forelsket seg, og begynner å ligne på det Amy og Dan aldri trodde hun kunne være; ei jente! Men er det virkelig Graces' brev? Og hva vil Alistair gjøre? Og vil dette være slutten for Amy og Dan? Hvis du leser boka, finner du det ut ;-)
Boka var spennende, på samme måte som den var en tragedie. Den var ladet med følelser; som tap, håp, skyldfølelse... Det var en bra og trist bok.
Terningkast: 5+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for kommentar! Det settes pris på!