Victor Hugo: "Ringeren i Notre-Dame" var en annen av klassikerne jeg leste; den leste jeg i februar i fjor (2010). Denne leste jeg helt alene; faktisk leste jeg to forskjellige versjoner av boka også! Mange av de klassiske barnebøkene er litt annerledes å lese, fordi språket og ordene er ganske gammeldagse. Det finnes litt mer oppdaterte versjoner av noen av dem. Selv liker jeg best "klassikeren", fordi det er den ekte boka, synes jeg!
Her er det jeg ville fortelle mamma om boka da jeg hadde lest den ferdig:
Det handler om en ungdom som heter Quasimodo og ei som heter Esmeralda, som er forelsket i Febus. Febus løy for Esmaralda. Det handler om Frollo som oppdro Quasimodo. Boka startet og sluttet trist. Esmeralda ble tatt av sigøynere, fra moren sin. Hun ble byttet ut med Quasimodo, men til slutt fikk Frollo Esmeralda drept. Men Quasimodo så at han lo da hun ble drept, og skjønte det hele, og dyttet Frollo utfor avgrunnen. Det var slik boka sluttet. Boka var sørgelig og litt spennende.
Terningkast: 5+
Fin oppsumering :)
SvarSlett